Sukker er den enkleste formen for karbohydrater. Det finnes mange ulike sukkerarter, men de vanligste er: glukose, fruktose, sakkarose (glukose + fruktose) og laktose (glukose + galaktose). Det sukkeret man normalt kaller ”vanlig sukker” er sukrose. Når sukkeret når ut i blodet, påvirker det blodsukkeret. De forskjellige sukkerartene påvirker blodsukkeret ulikt. Det betyr at de har ulik glykemisk index. Det som øker blodsukkeret raskest er glukose, fulgt av sakkarose (vanlig sukker) og fruktose.

Alkohol finnes i drikker som vin, øl, sprit og sider. Den inneholder relativt mye energi, 7 kcal per gram, men bidrar ikke med andre næringsstoffer som vitaminer eller mineraler. Energiinnholdet, i kombinasjon med det forhold at alkohol stimulerer appetitten og suget etter søtsaker, gjør at det er lett å gå opp i vekt ved et regelmessig (og høyt) alkoholinntak.

Antioksdanter er en samlebetegnelse for stoffene som finnes i maten og som beskytter kroppen mot skadelige stoffer. De skadelige stoffene kalles frie radikaler, og dannes kontinuerlig i kroppen. Det er umulig å unngå at det dannes slike frie radikaler, ettersom det er syren i luften som starter prosessen. Den syren vi puster inn, transporteres ut til alle kroppens celler, der den er nødvendig for å omdanne karbohydrater, fett og protein til energi. Når syren senere skal forlate kroppen (i form av karbondioksyd og vann), blir en liten del av syren igjen og sørger for å reagere med frie elektroner som finnes i kroppen, derved dannes det frie radikaler.

Løselige fibrer finner man i frukt, grønnsaker og bær, samt kornsortene havre og bygg i form av fiberen betaglukan.

D-vitamin regulerer kalsiumbalansen i skjelett og tenner. Det finnes også forskning som tyder på at D-vitamin kan ha betydning for risiko for tarmkreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Energi måles som regel i kilokalorier (kcal), og kommer fra karbohydrater, fett, protein og alkohol i all den mat og drikke du inntar. Hvor mye energi du trenger avhenger av ulike faktorer:

Fett er det næringsstoffet som gir mest energi, 9 kcal per gram. Det finnes i en rekke matvarer, både i animalske matvarer som smør, fløte og ost, og i vegetabilske som nøtter, mandler, avokado og oliven.

Fullkorn inneholder fiber, vitaminer og mineraler som er viktige for kroppen. I et fullkornprodukt er alltid hele kjernen av hvete, havre, bygg eller rug tilstede. De kan enten være malte eller hele, de positive effektene er der uansett.

Glykemisk belastning (GL) er i likhet med GI en måte å måle hvordan karbohydratrik mat påvirker blodsukkeret. Til forskjell fra GI som tar utgangspunkt i 50 gram karbohydrater, tar GL hensyn til mengden karbohydrater i en normal porsjon av det aktuelle næringsmiddelet.Fordelen med GL er at den gir et mer korrekt bilde av hvordan blodsukkeret faktisk påvirkes.

Glykemisk index (GI) er et mål på hvor raskt eller langsomt et karbohydratrikt næringsmiddel brytes ned, går ut i blodet og påvirker blodsukkeret. Indeksen fungerer som en skala, hvor 0 er lavest, og 100 er satt til den glykemiske verdien av hvitt brød.

Jern finnes først og fremst i blodets røde fargestoff, hemoglobin. Det er hemoglobinet som transporterer oksygenet i luften fra lungene til kroppens ulike vev. Jern finnes også i en del enzymer.

Kalsium er nødvendig for at du skal kunne bygge opp og bevare et sterkt skjelett og sterke tenner. Videre spiller det også en viktig rolle for at nerver og blodkoagulasjon skal kunne fungere optimalt. Opptaket av kalsium i kroppen påvirkes negativt av matvarer som inneholder fytin, f.eks. hvetekli og kornsorter samt matvarer som inneholder oksalsyre, som f.eks. i rabarbra og spinat.

Karbohydrater finnes i korn- og kornprodukter, brød, kornblandinger, grøt, pasta, ris, poteter, frukt, grønnsaker og sukker. De brukes som energi og brensel for hjerne og muskler. Hvert gram karbohydrat gir 4 kcal.

Fiberen sitter i selve skallet på kornkjernen, og kommer fra kornsortene hvete, havre, rug eller bygg. Det finnes for eksempel mye fiber i grovt brød, fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker.

Omtrent 5% av kroppsvekten din består av mineralstoffer. Kalsium, fosfor og kalium utgjør strukturen av skjelett og tenner. Jern, sink, jod og selen forekommer i små mengder og kalles sporstoffer. Til tross for at du bare trenger litt av de ulike sporstoffene, har de livsviktige funksjoner i kroppen. De transporterer syre i blodet, og regulerer kjemiske reaksjoner.

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt nøkkelhullsmerket som et felles symbol på sunnere matvarer. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet som fastsetter kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet.

Prebiotika er navnet på ulike fibertyper som de probiotiske bakteriene livnærer seg av. Når disse prebiotiske fibrene havner i tykktarmen, fungerer de som mat for probiotika bakteriene. Slik stimulerer de ganske enkelt veksten av de nyttige bakteriene, så hvis du sørger for å få i deg mye prebiotika blir de helsefrembringende bakteriene i magen din flere.

Probiotika er de gode bakteriene i maten vår. Noen vanlige probiotika er laktobakterier og bifidobakterier.

Protein gir like mye energi som karbohydrater, 4 kcal per gram, og finnes først og fremst i kjøtt, fisk, skalldyr og i melke- og meieriprodukter, men også i vegetabilske næringsmidler som bønner, erter og linser.

Selen er et mineralstoff som fungerer som en antioksidant i kroppen vår, dvs. den beskytter cellene mot oksidasjon. Selen beskytter dessuten også E-vitamin mot oksidasjon. Selen har funksjoner i både muskelvev, for hjerte- og karhelsen og for stoffskiftet. I kroppen finnes selen lagret i muskler, lever, blod, nyrer og en stor del i trombosytter (røde blodlegemer) og i skjoldbrukskjertelen.

Vitamin C har flere funksjoner i kroppen. Det er bl.a. nødvendig for å bygge opp kroppens brusk- og beinvev. Det gjør også opptaket av vegetabilsk jern fra kosten lettere. Vitamin C fungerer som en antioksidant, og styrker derfor immunforsvaret ditt!

Vitaminer er livsnødvendige næringsstoffer som kroppen er avhengig av å få gjennom maten. Det finnes 13 ulike vitaminer, 9 vannløselige og 4 fettløselige.

En normal dag trenger du å få tilført 1,5–2,5 liter væske. Dette for å dekke væsketap via urin, hud og svette. Omtrent halvparten av væsken får du i deg gjennom maten du spiser, resten må du drikke. For de aller fleste er vanlig springvann den beste drikke, det er gratis, lett å få tak i og fritt for energi. For aktive, voksende barn og ungdommer samt voksne som trener mye, kan imidlertid væskeinntaket med fordel bestå av f.eks. melk og juice, som i tillegg til å være væske også bidrar med energi.