Betaglukaner er en type løselig fiber, som det finnes mye av i havre og korn.

Gjennom reaksjoner i kroppen produserers det hele tiden frie syreradikaler som kan være skadelig for kroppen. Antioksidanter som bl.a finnes i frukt, grønnsaker og bær uskadeliggjør disse frie radikalene, og er slik en viktig del av immunforsvaret vårt. Flere næringsstoffer fungerer som antioksidanter, for eksempel vitamin E (tokoferoler), betakaroten, vitamin C og selen. Til og med mineraler som zink, mangan og kobber spiller en viktig rolle siden de blant annet inngår i enzymer med antioksidantiske funkjoner.

Karotenoider er et antioksidant som er vanlig i planter. Det finnes i frukt og grønnsaker som kjennetegnes av farger fra gult,orange og rødt. Karotenoidene er et provitamin til vitamin A. Det vil si at det er forstadiet til vitaminet og blir omdannet til vitamin A når kroppen vår fordøyer maten i tarmene.

Betaglukan er et løselig fiber som det finnes mye av i havre og korn.

Flerumettet fett har flere dobbelbindinger, hvilket gir det en myk konsistens og som kan kjennetegnes ved at det ikke stivner i kjøleskapet. Anbefalingen er at 5-10% av vår energi skal komme fra flerumettet fett. Flerumettet fett finnes i vegetabilske oljer av ulike slag, rapsolje, linfrøolje, solsikkeolje, soyaolje, margarin, fet fisk, nøtter og frø. Omega-3 og omega-6 er to eksempler på flerumettet fett. Disse to fettsyrer må tilføres gjennom kosten.

Flerumettet fett har flere dobbelbindinger, hvilket gir det en myk konsistens og som kan kjennetegnes ved at det ikke stivner i kjøleskapet. Anbefalingen er at 5-10% av vår energi skal komme fra flerumettet fett. Flerumettet fett finnes i vegetabilske oljer av ulike slag, rapsolje, linfrøolje, solsikkeolje, soyaolje, margarin, fet fisk, nøtter og frø. Omega-3 og omega-6 er to eksempler på flerumettet fett. Disse to fettsyrer må tilføres gjennom kosten.

Enumettet fett er fett med dobbelbinding. Det gjør at fettet blir litt mykere enn mettet fett, men ikke like mykt som flerumettet fett. Anbefalingene er at vi bør få i oss 10-15% av vår energi gjennom enumettet fett. Enumettet fett finnes i vegetabilske oljer av ulike slag, olivenolje, solsikkeolje, rapsolje, avocado og nøtter.

Enumettet fett er fett med dobbelbinding. Det gjør at fettet blir litt mykere enn mettet fett, men ikke like mykt som flerumettet fett. Anbefalingene er at vi bør få i oss 10-15% av vår energi gjennom enumettet fett. Enumettet fett finnes i vegetabilske oljer av ulike slag, olivenolje, solsikkeolje, rapsolje, avocado og nøtter.

Mettet fett er fett helt uten dobbelbindinger. Det gjør at mettet fett får en fastere konsistens i romtemperatur enn de umettede fettsyrene. Anbefalingen sier at mettet fett maks skal utgjøre 10-15% av energien vi får i oss i løpet av en dag. En begrensning i inntaket av matvarer med høyt innhold av mettet fett fører som regel til et lavere inntak av kolesterol, noe som vil ha en gunstig effekt på risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Mettet fett finnes blant annet i ost, smør, fløte og rødt kjøtt, og tilfører mye energi til kroppen.

Mettet fett er fett helt uten dobbelbindinger. Det gjør at mettet fett får en fastere konsistens i romtemperatur enn de umettede fettsyrene. Anbefalingen sier at mettet fett maks skal utgjøre 10-15% av energien vi får i oss i løpet av en dag. En begrensning i inntaket av matvarer med høyt innhold av mettet fett fører som regel til et lavere inntak av kolesterol, noe som vil ha en gunstig effekt på risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Mettet fett finnes blant annet i ost, smør, fløte og rødt kjøtt, og tilfører mye energi til kroppen.

Folat eller vitamin B9, er et vitamin som er viktig for hukommelse og som motvirker tretthet. For gravide er folsyre ekstra viktig å få i seg for at fosteret skal kunne utvikle seg normalt. Dagsbehovet for folsyre er 0,3 mg for kvinner og menn. For kvinner som planlegger å bli gravide er behovet 0,4 mg og for gravide og ammende er behovet 0,5 mg.

Sukker lages av sukkerrør og består av sukkerartene glukose og fruktose. Brukes til å gi søt smak.

Fiberen sitter i selve skallet på kornkjernen, og kommer fra kornsortene hvete, havre, rug eller bygg. De gir tarmene våre litt å jobbe med, gir god metthetsfølelse, tømmer tarmen for avfallsstoffer og er positive for fettsyresammensetningen i bloder (gunstig effekt på kolesterolverdier i blodet). Dagsbehovet av fiber er 25-35 mg for kvinner og menn.

Sukkerarter er en fellesbetegnelse på mono- og disakkarider og er det som sammen med oligo- og polysakkarider bygger opp karbohydrater.

Sink er et mineral som er viktig i en rekke enzymer som er nødvendige for omsetningen av karbohydrat, proteiner, fett og alkohol i kroppen. Mineralet har også betydning for cellevekst, reproduksjon, nattesynet, sårtilheling, hormonproduksjon, immunforsvaret, smak og appetitt. Kjøtt- og kjøttprodukter, meierprodukter og kornvarer er gode kilder for sink. Anbefalt dagsinntak for voksne er 7-9 mg, mens det for barn mellom 10-13 år er 8-11 mg.

Tiamin, eller vitamin B1, er et viktig koenzym som er nødvendig for kroppens forbrenning av karbohydrater og for normale funksjoner i hjernen og sentralnervesystemet. Dagsbehovet for Tiamin er 1,1 mg for kvinner og 1,4 mg for menn.

Vitamin B6 eller pyridoxin, er et vitamin som er nødvendig for proteinstoffskiftet og som har betydning for blant annet nervenes funksjon. Dagsbehovet av vitamin B6 er 1,2 mg for kvinner og 1,6 mg for menn.

Niacin eller vitamin B3, er en vannløselig vitamin som man trenger for cellenes stoffskifte av fett og karbohydrater, samt for kroppens energiproduksjon. Dagsbehovet av niacin er 15 mg for kvinner og 18 mg for menn.

Natrium er et mineral som regulerer kroppens salt- og væskebalanse. Dagsinntaket av salt bør ikke overskride 5-6 g for kvinner og menn, fordi et for høyt inntak av natrium kan føre til høyt blodtrykk. De fleste kan med fordel redusere saltinntaket sitt gjennom mat og drikke, ettersom gjennomsnittsinntaket i Norge ligger på ca 10 g dag - altså det dobbelte enn anbefalt. Dette kan gjøres ved å redusere mengde salt på middagsmat, samtidig som man kan bli mer oppmerksom på mengde salt i ferdigmat/posemat som man kjøper. Nøkkelhullsmerket på matvarer betyr at varen inneholder akseptabel mengde salt (mindre enn tilsvarende andre produkter).

Magnesium er et mineral som er viktig blant annet for nerve- og muskelfunksjon. Dagsbehovet for magnesium er 280 mg for kvinner og 350 mg for menn.

kJ er en forkortelse for kilojoule og er et mål på energi. 1 kJ motsvarer 0,24 kcal.

Kcal er en forkortelse av kilokalorier og er et mål på energi. 1 kcal motsvarer 4,2 kilojoule, kJ.

Fosfor er et mineral som er viktig for oppbygging av bein og tenner. Fosfor finnes også i mange enzymer som styrer stoffskiftet. Dagsbehovet for fosfor er 600-700 mg for kvinner og menn.

Folat (folsyre), eller vitamin B9, er et vitamin som kroppen trenger for dannelse av blodlegemer, proteinproduksjon og celledeling. Det er også viktig for hukommelsen og motvirker tretthet. For kvinner som ønsker å bli gravid og gravide, er folat ekstra viktig for at fosteret skal kunne utvikle seg normalt. Anbefalt dagsinntak er derfor 400 mg for kvinner som planlegger å bli gravid/er gravide, mens det er 300 mg for andre voksne.

Energi måles i kilokalorier (kcal) og kilojoule (kJ), og kommer fra karbohydrater, fett, protein, fiber og alkohol i maten.

Kalsium er nødvendig for at du skal kunne bygge opp og bevare et sterkt skjelett og sterke tenner. Videre spiller det også en viktig rolle for at nerver og blodkoagulasjon skal kunne fungere optimalt. Opptaket av kalsium i kroppen påvirkes negativt av matvarer som inneholder fytin, f.eks. hvetekli og kornsorter samt matvarer som inneholder oksalsyre, som f.eks. i rabarbra og spinat.

Selen er et mineralstoff som fungerer som en antioksidant i kroppen vår, dvs. den beskytter cellene mot oksidasjon. Selen beskytter også E-vitamin mot oksidasjon. Selen har funksjoner i både muskelvev, for hjerte- og karhelsen og for stoffskiftet. I kroppen finnes selen lagret i muskler, lever, blod, nyrer og en stor del i trombosytter (røde blodlegemer) og i skjoldbrukskjertelen.

D-vitamin regulerer kalsiumbalansen i skjelett og tenner. Det finnes også forskning som tyder på at D-vitamin kan ha betydning for risiko for tarmkreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Jern er et mineral som som finnes i hemoglobin og som transporterer kroppens oksygen til cellene. Dagsbehovet av jern er 15 mg for kvinner og 9 mg for menn.

Vitamin C har flere funksjoner i kroppen. Det er bl.a. nødvendig for å bygge opp kroppens brusk- og beinvev. I tillegg gjør det også opptaket av vegetabilsk jern lettere, samtidig som vitaminet fungerer som en antioksidant og slik styrker immunforsvaret ditt.

Omtrent 5% av kroppsvekten din består av mineralstoffer. Kalsium, fosfor og kalium utgjør strukturen av skjelett og tenner. Jern, sink, jod og selen forekommer i små mengder og kalles sporstoffer.

Vitaminer er livsnødvendige stoffer som du må sørge for å få i deg gjennom maten. Det finnes 13 ulike sorter, 9 vannløselige og 4 fettløselige. De fettløselige er vitamin A, D, E og K. De vannløselige vitaminene er vitamin C samt 8 ulike B-vitaminer.

Alkohol finnes i drikker som vin, øl, sprit og sider. Den inneholder relativt mye energi, 7 kcal per gram, men bidrar ikke med vitaminer eller mineraler.

Protein består av 20 forskjellige aminosyrer, som utgjør kroppens byggesteiner til vedlikehold eller dannelse av nye celler og vev i kroppen. Protein gir 4 kcal energi pr. gram, og brukes til energi dersom kroppen ikke får nok energi fra andre kilder (karbohydrater og fett).

Fett er det næringsstoffet som gir mest energi; 9 kcal pr. gram. Fett bidrar med livsviktige fettsyrer, samt de fire fettløselige vitaminene A, D, E og K, som alle har viktige funksjoner i kroppen.

Kalium er et mineral som er nødvendig for bl.a nervefunksjoner og regulering av blodtrykket. Dagsbehovet for kalium er 3,1 mg for kvinner og 3,5 mg for menn.

Karbohydrater er den viktigste energikilden for hjernen og musklene våre. Hvert gram karbohydrat gir 4 kcal energi. Gode karbohydratkilder er korn og kornprodukter, pasta, ris, frukt, bær og grønnsaker. Man anbefaler å velge grove brød og kornprodukter samt fullkornsvarianter av pasta, som er gode kilder på kostfiber. Hvor raskt karbohydratene øker blodsukkeret, måles ved hjelp av glykemisk indeks (GI).