Historien om Bjørn
Allerede i 1907 startet produksjonen av Bjørn havregryn ved Tøsse Mølle på Osterøy utenfor Bergen. Over 100 år senere er Bjørn havregryn fortsatt en viktig del av kostholdet vårt.
Møllen som startet eventyret ble bygget i 1867. Det var en 32 år gammel løytnant, Wollert Ludvig Hille, som så muligheten for å etablere mølle ved fossefallet i Tyssebotn. Det første årene var vannkraften svært viktig for møllesteinene. Vannet ble lagt i renne fra fossen og frem til et stort vannhjul på utsiden av selve møllebygningen. Dette vannet drev møllesteinene inne i bygningen. Allerede i 1868 hadde Tøsse Mølle ti menn i arbeid. De første årene malte møllen for det meste bygg og rug.
Gründer Hille var fremsynt. Han sørget allerede i 1886 for at møllen ikke bare var avhengig av vannfall ved å skaffe egne turbiner slik at møllen også kunne produsere elektrisitet.
Ikke tro at finanskrise og boligboble er en ny oppfinnelse. Den første produksjonen av Bjørn havregryn kom i kjølvannet av en slik krise. På slutten av 1890-tallet var det byggeboom i Bergen. Murerne bygget boliger raskere enn arkitektene kunne tegne. I 1899 bråstoppet markedet. Konkursbølgen rammet vidt og i 1904 kom turen til Tøsse Mølle. Firmaet fikk ikke inn tilstrekkelig med betaling for varene de hadde solgt og gikk selv konkurs. Tøsse Mølle hadde da utestående fordringer på nesten 50 000 kroner.
I 1906 kom møllen i gang igjen, året etter ble de første posene med Bjørn havregryn levert fra fabrikken. AS Bjørn ble registrert som selskap ved Bergen Magistrat 25. april 1921.
Havregryn ble raskt en viktig del av møllen sin produkter, og ikke bare på det norske markedet. Møllen eksporterte også havregryn til Island, England og Danmark. De første tiårene ble havren transportert til møllen i sekker, men på slutten av 1920-tallet ble det bygget siloer med plass til 1600 tonn havre. Fra da av kom havren i løs vekt.
Men det ble også laget produkter av andre kornsorter. I 1928 sto ny rismølle klar. Den foredlet råris som kom sjøveien fra Egypt, Argentina, Mexico, Italia og Siam. Tøsse Mølle og Moss Aktiemølle er de eneste som har drevet med foredling av ris i Norge.
Ved Moss Aktiemølle utviklet møllemestrene hele tiden nye melblandinger, i tett samarbeid med bakere og i takt med at nordmenns brødvaner endret seg. På 1970-tallet var folk fornøyd med kneip og frøbrød, men de siste 30 årene har etterspørselen etter fullkorn og grovere brødsorter bare økt.
På midten av 1900-tallet hadde 200 personer arbeid ved møllen, men etter hvert overtok nye maskiner mye av arbeidet. Ved inngangen til år 2000 jobbet 60 personer ved møllen.
Møllemester Ragnar Sommerstad arbeidet ved møllen i nesten hele denne perioden. Det er han som har æren for at fruktmüsli har vært i salg i over 25 år. Det skjedde ved en tilfeldighet. Sommerstad var på messe i Tyskland for å få demonstrert nye maskiner og oppdaget at tyskerne brukte en blanding av frukt og kornsorter under demonstrasjonen som han ikke hadde sett maken til. Sommerstad tok ideen med seg hjem. Snart hadde han utviklet Norges aller første fruktmüsli. Den inneholdt blant annet havregryn, rosiner, bananer og epler. Og er en bestselger selv den dag i dag.
Tidslinjen
1400-tallet: Første møllevirksomhet registrert i Norge.
1891: Moss Aktiemølle ble grunnlagt.
1914: Første mølle i Norge med kraftforproduksjon.
1931: Moss Riismølle erverves.
1937: Etablerer varemerket Geisha.
1938: Installerer verdens første melsilo.
1939 – 59: Produksjon og salg av puffet korn.
1959 – 74: Produksjon og salg av Corn Flakes.
1965: Storbrann i kraftforfabrikken. Nytt forblanderi i 1966.
1971: Eierskifte til Bjølsen Valsemølle.
1977: Ny mølle bygges, dette er den første i verden som er styrt av en datamaskin.
1986: Eierskifte til Nora.
1986-99: Drift av eget kraftverk.
1988-89: Ny ”havreboom”, begynner eksport av havrekli til USA.
1988: Hvetemelsproduksjonen reduseres til et minimum.
1990: Kraftforproduksjonen avvikles.
1991: Nora og Orkla fusjonerer.
1993: Bjørn Tøsse Mølle kjøpes og ny havremølle installeres. Varemerket ”Bjørn” er inkludert i handelen.
1995: Kornmonopolet oppheves. Hvetemøllen demonteres etter å ha vært bedriftens fundament i over 100 år.
1996: Norges eneste Cereal-fabrikk åpnes.
1999: Eierskifte til Cerealia AB.
2002: Åpner verdens første biobrenselanlegg fyrt med haveskall.
2006: Cerealia blir til Lantmännen Axa
2009: Lantmannen Axa fusjonerer med Lantmannen Mills og heter nå Lantmannen Cerealia Norge AS
Les mer om havregryn produktene her.